RS

En lørdagskveld begynte vi å bli litt bekymret. Lille babyen vår hadde vært forkjøla i 4 dager, og syntes ikke hverken nesedråper eller suger hjalp. Sov hun mer enn hun brukte? Tja, hvordan vet man det med en 12 dager gammel baby...De sover jo mye uansett. 

Hun sov ganske rolig om natta, men neste morgen ringte vi legevakta. Fikk time et par timer etterpå.  

Legen reagerte fort. Sykehus neste. Kjente at jeg ikke var helt forberedt på det. Var hun ikke bare forkjøla? Helikopter ble bestilt, for langt å kjøre for liten baby.

På sykehuset ble det tatt tester. Rs-virus var svaret. Ikke grunn for oksygenhjelp, bare forstøver med saltvann og nesedråper. Rom med gul lapp på døra - isolat. Det går en time eller to. Vaktskifte.

Ligger med måler for oksygenmetning. Plutselig snur det. Tallene er ikke så fine lengre. Får trakt foran fjeset med oksygen, d hjelper litt. Det flyttes på folk og hun blir lagt på rommet nærmest vaktrommet. De andre rommene har dyrenavn. Dette rommet heter bare 13.

Hun får oksygen med high flow. Prøver å amme, men hun er for svak. Må få sonde. High flow virker ikke godt nok, må over på cpap. De er fortsatt ikke helt fornøyd, men forsikrer at de har mer å hjelpe seg med om det trengs. Det snakkes om respirator.  Rapport og vaktskifte, de står og ser inn på skjermene mens de prater. Løper inn hvis tallene synker eller maskinen piper. 

Legen sier det var bra vi kom med helikopter, hvis ikke hadde vi vært på veien når hun plutselig ble dårligere. Mange "enn hvis" går gjennom hodet.

Dagene etter går litt i ett. Hun har sykepleier ved senga døgnet rundt. Sitter der stort sett hele tida jeg også. Får hver dag beskjed om at jeg kan bare gå meg en tur hvis jeg vil. Frister lite, men må ut for å handle litt. Dro med bare stelleveska over skuldra. 

Hun blir sakte, men sikkert bedre. Puster dårlig når hun sover, så må få oksygen da. Ei hel uke går det før vi får hjem. 

Der og da var jeg ikke så redd eller bekymret. Var bare i ei boble. Tankene har kommet etterpå. Spesielt når jeg ser bildene av den lille babyn med ledninger, slanger og skjerm. 

Husker ikke hvor jeg hørt sitatet "Legene kan man ha respekt for, men det er jo sykepleierne vi elsker", men det er så utrolig sant. Vi møtte så mange fantastiske sykepleier den uka. Følte meg så trygg på at jenta var i de beste hender.