tirsdag 10. mars 2015

Utetid



Etter en dag i selskap, var det godt med utetid på søndag. 
På grunn av at vi hadde vann i kjelleren i romjula, så har vi ikke overnattingsplass. Gjestene bodde derfor på campingen, og vi dro dit for frokost og utelek. 


mandag 9. mars 2015

Navnefest

På lørdag hadde vi navnefest for minstesnuppa. Elsker å planlegge bordpynt og lete etter inspirasjon, men litt stress blir det alltid rett før synes jeg. Men var ferdigpynta fredag ettermiddag, så da fikk vi en rolig kveld. 

Valgte rosa hortensia som blomster. Jeg delte opp bukettene og satte i hermetikkbokser og syltetøyglass. Telys i enkle holdere mellom blomstene. Ble litt tamt, så la på rosa løper i tillegg. 

Bordkortene var polaroidbilder (laget med appen printic), der jeg skrev på navnet på det hvite feltet. La det oppå servietten, som var brettet som en lomme slik at bestikket kunne legges inni. 

mandag 2. mars 2015

Man angrer aldri

Man angrer aldri på en tur skriver Ingebjørg på utetid.net. "Jo", var min første tanke. Men så kunne jeg ikke komme på en tur jg har angret på. Å kjenne litt anger underveis på en tung eller lang tur har jeg gjort, men ikke når jeg har nådd målet eller når man er hjemme igjen. 

Lørdag var vi på jubileumsfeiring for korpset. Det ble sent, men ungene startet jo dagen til samme tid, så det fristet nok mest å bli hjemme må jeg innrømme. Men ungene var lovet tur, og man våkner jo mer av frisk luft enn en dag inne. 

For ca et år siden ble det startet et turlag for barn her. Genialt for oss som er litt treige med å komme oss på tur på egenhånd. Vi har bl.a vært på topptur, fisketur, ski/aketur og mattur. I går var vi på tur sammen med 100 andre store og små.


Denne gangen var det tur i fjæra. Her ble det funnet en flaskepost med skattekart. Kjempespennende! På leting etter skatten tok jeg meg selv i å tenke at det var nå ganske langt unna de hadde gjemt denne skatten. Men sa ungene noe om det? Nei. 2åringen trasket i vei. Fant steiner hun kasta i sølepytter og bekker, bar på kvister og tegnet i sanden. 4åringen så jeg lite til, hun løp med resten for å finne skatten. En skatt 2-åringen var overbevist om inneholdt gullpenger (for det var det i skatten i barnehagen forrige uke),men de var fort glemt når det var lavasteiner i pakken som ble gravd frem. 



Minstefrøkna sover alltid så godt på tur. Bæreselen (ergobaby ventus) er sovemedisin, der slukner hun alltid. Har aldri hatt bæretøy for de to største, men er supert å ha nå kjenner jeg.




Fellesskapet

I helga kom jeg over et blogginnlegg der bloggeren skrev om mammaensomhet og at hun savnet fellesskapet. 

Vi må være utrolig heldige, for jeg føler jeg har dette fellesskapet. Jeg har venner som kjenner meg og barna så godt at de kan gi god hjelp og gode råd. Har venner som kommer på minuttet når kjelleren er fylt med vann og det trengs både barnevakt og noen til å tømme kjelleren. Hadde flere jeg kunne ringe når fødselen startet om natta. Noen til å hente og bringe i barnehagen når besteforeldrene ikke har mulighet. Vi har fellesmiddager, overnattinger og er på tur sammen. Ungene er i forskjellige aldre, men trives godt sammen. 

Ungene våre er heldige som har så mange som bryr seg om dem.