mandag 2. mars 2015

Man angrer aldri

Man angrer aldri på en tur skriver Ingebjørg på utetid.net. "Jo", var min første tanke. Men så kunne jeg ikke komme på en tur jg har angret på. Å kjenne litt anger underveis på en tung eller lang tur har jeg gjort, men ikke når jeg har nådd målet eller når man er hjemme igjen. 

Lørdag var vi på jubileumsfeiring for korpset. Det ble sent, men ungene startet jo dagen til samme tid, så det fristet nok mest å bli hjemme må jeg innrømme. Men ungene var lovet tur, og man våkner jo mer av frisk luft enn en dag inne. 

For ca et år siden ble det startet et turlag for barn her. Genialt for oss som er litt treige med å komme oss på tur på egenhånd. Vi har bl.a vært på topptur, fisketur, ski/aketur og mattur. I går var vi på tur sammen med 100 andre store og små.


Denne gangen var det tur i fjæra. Her ble det funnet en flaskepost med skattekart. Kjempespennende! På leting etter skatten tok jeg meg selv i å tenke at det var nå ganske langt unna de hadde gjemt denne skatten. Men sa ungene noe om det? Nei. 2åringen trasket i vei. Fant steiner hun kasta i sølepytter og bekker, bar på kvister og tegnet i sanden. 4åringen så jeg lite til, hun løp med resten for å finne skatten. En skatt 2-åringen var overbevist om inneholdt gullpenger (for det var det i skatten i barnehagen forrige uke),men de var fort glemt når det var lavasteiner i pakken som ble gravd frem. 



Minstefrøkna sover alltid så godt på tur. Bæreselen (ergobaby ventus) er sovemedisin, der slukner hun alltid. Har aldri hatt bæretøy for de to største, men er supert å ha nå kjenner jeg.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar