søndag 26. april 2015

Null stress

I dag har vi vært på tur med barnas turlag,og når vi satte oss i bilen for å kjøre sa jeg at dette måtte jeg nesten blogge om.



Jeg har stort sett alltid en tidsplan i hodet,hva må gjøres og når, for at vi skal være klare til rett tid. Men ikke alltid jeg forteller denne planen til mannen. 

Å komme for sent synes jeg gjør fysisk vondt. Da er det kjekt å være gift med en som tror at "kom kl 20" betyr "dra hjemmefra kl 20". Kanskje ikke så ille da. Men nesten. 

Når to så ulike skal til et sted til et visst tidspunkt,så må det jo bli en kræsj av og til. Kræsjen blir som regel at jeg synes at mannen er for treig i forhold til tidsplanen (som han ikke har fått høre), og at han synes jeg stresser. 

I dag sov jeg litt ekstra, og når jeg stod opp så var mannen i gang med å ta frem turutstyr. To timer før vi skulle dra. Hva skjer?!

Klær var ordnet i gårkveld, ungene ble plassert ved hver sin haug med beskjed om å kle på. Jeg ordna mat og drikkeflasker,mannen pakka sekken og bilen. Med tre små så virker d som man pakker til  helgetur uansett hva man skal.

Så tilbake til bilen. Vi kom oss ut i bilen uten noe styr og mas. Til rett tid.
Det måtte jo blogges,så vi kan lese om det senere. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar